Da jeg hadde bursdag i februar var Mannens mormor med på selskapet, spesielt koselig er det siden hun bor halvannen times kjøretur unna. Jeg husker ikke helt hvordan, men det ble snakk om vi hadde selbuvotter. Jeg tok da på meg min såreste stemme og sa at stakkars Mannen hadde ingen, jeg hadde kun ett par som det nå var mange hull i, og at det sto så ille til at vi ikke en gang hadde ullsokker uten hull i... Svigermor syns jeg hadde gjort meg som skuespiller så stakkarslig så jeg visst ut *humre*Men innimellom så lønner det seg å være tja... frempå? :)
For da vi var hos svigermormor i påska og dukket det plutselig opp fire par selbuvotter - og hvis dere er litt observante så ser dere at den utrolig flinke dama til og med har strikket fire forskjellige mønstre. Vi fikk også med oss to par ullsokker hver, men de har jeg ikke tatt bilde av.
Føler oss litt heldige nå gitt :)
Det kan tydeligvis vise seg utrolig lønnsomt å være litt stakkarslig.
SvarSlettGjett om jeg har fått med meg de forskjellige mønstrene og hvor flott vottene er strikket.
Nå er du "skodd" for neste vinter.
Klem
Kjempefine votter:) Dere er heldige!
SvarSlettFrempå?? Nei, det hadde jeg ikke trodd om deg Kine... ;)
SvarSlettSå flotte votter!! Skjønner godt at du ønsket deg sånne=)
SvarSlett